Kan GLP-1 medisiner revolusjonere hvordan vi ser på det å være slank eller tung?

Personer med overvekt og fedme har ofte slitt store deler av livet med ulike ubehag knyttet til sosialt press, psykisk og fysisk uhelse. Den årelange kampen mot badevekta har kanskje gjort at familie, venner og kanskje også legen, til slutt konkluderte med at det beste er å bare akseptere kroppsvekten.

Det hjelper nok ikke på selvfølelsen at det «ideelle» kvinnelige kroppsidealet de siste tiårene har blitt preget av kosmetiske inngrep. Mediene og samfunnet rundt oss fremmer ofte en bestemt type kropp som anses som attraktiv. De som er aktive i sosiale medier har kanskje sett en trend mot at kjente profiler siste tiden er blitt betydelig slankere? Det spekuleres i om dette er etter bruk av GLP-1 medisin.

Det er mange fordommer mot personer som lider av overvekt og fedme. Dette er i stor grad kulturbetinget (1). I kvinnemagasiner på 1900-tallet ble ideen om å være tynn knyttet til høyklasse, mens fett var å regne som en deformitet. I tillegg har mange forskningsrapporter vist at fedme ofte er korrelert med fattigdom og etniske minoriteter (2). Dette kan ha bidratt til negative holdninger til fedme, en slags avsky mot mennesker som lever under dårligere økonomisk kår og en tanke om at deres levemåte er umoralsk og selvforskyldt.

Legestanden er ikke uten ansvar. Overvekt og fedme har historisk vært underdiagnostisert og underbehandlet. Mange pasienter har erfart uheldige møter med behandlere som tilskriver vekttap-utfordringer til viljestyrke alene. Behandlingen i forrige århundre — kosthold og trening alene — fungerer ikke uten omfattende, dyr og krevende oppfølging, og selv da er langtidseffekten begrenset.

Heldigvis er dette i ferd med å endres. Legestanden må anerkjenne overvekt og fedme som en egen kronisk sykdom med biologiske årsaker, som kan og må behandles med vitenskapelige metoder (4). Dette for å bedre helsen gjennom livet og redusere antallet etterfølgende sykdommer som overvekt øker risikoen for, deriblant type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, og enkelte krefttyper.

Klinisk arbeid på svangerskapspoliklinikk med pasienter som har svangerskapsdiabetes illustrerer dette. Følgende kasuistikk er fiktiv, men basert på lignende reelle forløp. «Kari» er av sør-asiatisk opprinnelse med to barn fra før. Hun har slitt med å gå ned i vekt etter forrige svangerskap. Hun fikk svangerskapsdiabetes også denne gangen, og er bekymret for hva framtiden bringer. Klinisk er det velkjent at sør-asiatiske kvinner har høy risiko for å utvikle type 2-diabetes etter svangerskapsdiabetes — opptil 70 % får dette innen 5 år (5). I tillegg er fedme en sterk risikofaktor. «Kari» fortviler — hva gjør hun nå? Standard råd er kosthold og trening, men det er sjeldent nok. Den moderne tilnærmingen er å vurdere medikamentell behandling tidlig for å forebygge type 2-diabetes-utvikling og samtidig oppnå vektreduksjon.

De nye GLP-1 medisinene kan være begynnelsen på en ny tid, uten nedlatende holdninger mot overvekt og fedme, men en anerkjennelse av dette er en kronisk sykdom med biologiske årsaker, som ikke fortjener skam. De nye studiene på GLP-1 medisiner har vist at økt kroppsvekt i høyeste grad er et resultat av et metabolsk system i ubalanse, men som kan rebalanseres ved medisinsk behandling.

Norge ble 1. februar 2023 land nummer tre i verden som godkjente den nyeste GLP-1 medisinen som behandling mot overvekt og fedme. Landene som var tidligere ute enn oss var ikke overraskende, USA og Danmark. Produsenten av medisinen, Novo Nordisk, er nettopp dansk, og i USA startet de «Treat and Reduce Obesity Act» allerede i 2021 (5) med mål om å behandle overvekt og fedme som en kronisk sykdom.

Klinikken ønsker at de nyeste og mest effektive metodene for behandling av overvekt og fedme (6) skal være tilgjengelige for norske pasienter. Det er derfor utviklet et helhetlig behandlingsprogram for metabolsk rebalansering basert på vitenskapelige studier for medikamentell og livsstilsbehandling.